Hanne ville leke kannibal, men Line mente at det ville bli morsommere hvis vi puttet Lillebror i mikrobølgeovnen, og grillet ham. Jeg sa at Mamma ble veldig, veldig sinna sist jeg lekte med Lillebror, når jeg lekte rema tusen og låste ham i kjøleskapet sammen med melken og pølsene.
   Men så begynte Mamma å kjefte på meg og ville ikke være kassadame. Jeg forklarte at det også finnes kjøleskap på rema tusen og at Mamma var dum som en kjøttkake, men hun bare fortsatte å kjefte. Så jeg sa at jeg har masse rettigheter fordi jeg er barn og at hun trengte fettsuging, men Mamma ble som vanlig rasende helt uten grunn, så jeg måtte gå og legge meg uten kveldsmat. Og det er ingen spøk å gå sulten til sengs når man er fem år gammel.

Voksne er innmari dumme, sukket Hanne og tygget på øret til Bamsemor. Vi var enige. Voksne mennesker er dummere enn Georg i barnehagen, og han er så teit at han tror at vesle Ali er en terrorist.
   Vi kan leke popstjerner! foreslo Line. Da vil jeg være Britni Spirs, sa Hanne. For hun er så seksy, så da så. Nehehei! ropte jeg og Line i kor. Line mente at Britni Spirs sang så dårlig at hun burde få ris, og jeg forklarte at Pappa sa at hun kledde seg som en ore. Så rakte Hanne tunge til Line og Line lugget Hanne og sa at hun var barnslig fordi hun bare er fire år, og Hanne hylte og mente at det gjorde VONDT, og så begynte de å slåss.
   Etterpå, da de var blitt venner igjen og Hanne hadde mistet litt av håret sitt, ble vi enige om at vi skulle leke popstjerner likevel. Da er jeg Lene Marlin, sa Line. Fordi hun er en engel, slik som jeg. Hanne så surt på håret til Line, og hvisket at hun ville ta en saks og leke frisør når Line sov.

Vi tok fram den blå platen med Lene Marlin på som Lillebror hadde prøvd å spise da han mistet en tann. Lene Marlin var orntli søt, selv om hun var helt blå i fjeset. Kanskje alle engler var slik.
   Jeg forklarte at det var Julenissen som hadde tatt den med, så de var sikkert gode venner. Tror dere hun har vinger? spurte Hanne. Klart! svarte Line. Hun er jo en engel, og alle engler har vinger som de kan fly med, langt, langt bort. Kanskje helt til Oslo. Men hvor er vingene da? maste Hanne. Jeg kan ikke se dem.
   Line snudde platen, men der hadde stakkars Lene Marlin mistet begge hendene sine, og vi så ingen vinger. Tenk om noen har stjålet dem, sa jeg. Men hvem kan vel være så stygg og fæl at han tar vingene fra en engel uten å spørre først? Kanskje det er mamman din som er skurken, foreslo Line. Jeg svarte at Mamma heller ville ha penger til fettsuging.