Brian
Administrator
  
Kjønn: 
Innlegg: 68
|
Og her kommer en oppmuntring i form av et lite eventyr om en engel som begynner med å skrive en bok om å være deppa, men ender opp med å skrive en bok om... håp. For fremtiden vår kan sammenlignes med en lukket bok som enda ikke er åpnet, og selv om det kan se mørkt ut der og da, byr livet iblant på store overraskelser. Leger i hvite frakker kan si hva de vil, men det har forekommet at folk som har vært svært syke, på mirakuløst vis har blitt friske. Så ordet håp er et ord som rommer blomsterduft og glede; et ord med trygghet og varme. For det finnes alltid håp, og derfor skulle jeg ønske at dette vesle eventyret kunne muntre opp dem som trenger det mest.
Fikk idéen til englehistorien på søndag, så jeg vet ikke når jeg rekker å få ferdig historien; forhåpentligvis i løpet av noen dager - skal iallfall prøve å gjøre så godt jeg kan. I mellomtiden håper jeg at eventyret om den vesle engelen kanskje får deg til å trekke på smilebåndet; smilet ditt rommer en livsgnist som forteller mer enn all verdens ord.
Det var en gang en liten engel som ikke var helt som andre engler. Glorien hadde han for lengst klart å rote bort, og vingene var blitt temmelig rufsete etter at han en gang hadde lekt gjemsel og holdt på å bli overkjørt av sjefsengelens nye gressklipper.
Så mens de andre englene var som engler flest og beundret de feilfrie vingene sine foran speilet, følte den vesle engelen vår seg i bunn og grunn som et sort får omgitt av snøhvite dynetrekk. Ikke slik å forstå at noen kunne bli mobbet i englelandsbyen. Alle skulle jo være engleaktige og snille som bare engler kan være. Men den stakkars engelen vår ble bare mer og mer nedfor av å se hvor fullkommen resten av engleflokken var, og bestemte seg for å gjøre noe med saken.
En morgen etter at sjefsengelens gressklipper hadde vekket ham midt i en drøm om gitarrock og flystøy, skred han til verket. Nå skulle han debutere som forfatter, og skrive en bok som tok for seg 999 ulike måter å bli deppa på. Her må vi huske på at siden engler lever evig og følgelig slipper å stresse med vekkerklokkens jamrende klang, har de god tid til å skrive bøker, noe den enorme boksamlingen i englebiblioteket er et synlig bevis på. 700 eller 3000 år er kanskje lenge for et menneske, men en dråpe i havet i en engels liv. Engler er jo kjent for å være mer tålmodige enn greske skilpadder, som for øvrig tar livet med opphøyd ro.
Etter å ha tenkt seg litt om, fant engelen vår ut at 999 måter å bli deppa på muligens var for lite. En oversikt over 9999 kreative oppskrifter på depresjon ville trolig være bedre. Eller hvorfor ikke like gjerne gå løs på 99.999 når man først var i gang. Engelen klødde seg i hodet, og følte seg deppa bare ved tanken på at det å planlegge en bok om å bli deppa kunne være så deprimerende vanskelig.
Tre timers intensiv grubling førte ikke til annet enn at han gradvis ble mørkere til sinns, og for å finne en løsning på den sørgelige situasjonen, fant han ut at løsningen kanskje var å skrive en litterær murstein som tok for seg alle tenkelige og utenkelige oppskrifter på hvordan en engel kan leve depresjonen sin fullt ut. Skal man først være deppa, kan man jo gjøre det beste ut av det, og deppe litt mer enn nødvendig. "Bli deppa, du også" eller "Depresjon for nybegynnere" var en fin tittel. Han tok frem den gule kladdeboken han hadde kjøpt i bokhandelen på torget i løpet av årets englesalg, og satte i gang.
Pennen ble tatt frem, boken åpnet på første side og han begynte forfatterkarierren sin med å skrive en stor, flott A. Hvoretter magen begynte å romle, slik at sjokoladekaken fikk førsteprioritet. Så fikk han øye på oversikten over dagens TV-programmer, og fristelsen ble rett og slett for stor. Først sent på kveld begynte den dårlige samvittigheten å gnage i det vesle englehjertet hans lik en smurf i bokseringen, og engelen vår innså at boken ikke lenger kunne vente. Men først måtte han se siste episode av såpeoreraen "Englevinger", og gi pizzaen en hjelpende hånd.
Det var blitt sent på natt og fullmånen kastet sitt trygge og rolige lys over englelandsbyen da engelen vår åpnet boken igjen. Med sirlig håndskrift skrev han enda en flott A. Og falt i søvn, slik utslitte forfattere har for vane etter å ha skrevet to ord, og brukt resten av dagen til å se på TV.
- - - - -
Skal skrive mer senere, men ettersom jeg føler meg temmelig sliten nå for tiden, må jeg nok la den stakkars engelen vår sove en stund til. Imidlertid har jeg allerede sagt at denne historien skal handle om håp, så jeg hopper likesågodt til slutten, og forklarer hvorfor boken er så spesiell. Denne boken gir nemlig svar på alle spørsmål, og løsninger på alle problemer. Men hvorfor?
Engelen vår ønsker altså å skrive en bok som tar for seg absolutt alle måter man kan bli deppa på. Så på side nr.1 skriver han bare A-er, på side nr.2 skriver han også A-er pluss én B på slutten av siden, på side nr.3 skriver han A-er pluss to B-er på slutten, på side nr.4 A-er pluss tre B-er på slutten, og så videre. Kanskje dette virker meningsløst ved første øyekast, men det engelen vår egentlig gjør, er å helgardere seg, og ta med alle mulige måter man kan fylle en alminnelig bokside med bokstaver og tegn på.
Så når engelen vår kommer til siste side i boken, vil han oppdage noe pussig. Han har nemlig ikke bare skrevet en bok som omfatter alle måter å bli deppa på. Han har samtidig også skrevet en bok som inneholder absolutt alle mulige boksider en bok kan bestå av. En bok som inneholder alle dikt eller noveller som har blitt skrevet, eller vil bli skrevet i fremtiden; en bok som inneholder alt som er, eller vil bli sagt av alle mennesker som noensinne vil bli født; en bok som beskriver alt i universet vårt og hva som skjuler seg bortenfor de ytterste stjernene; en bok som røper absolutt alle hemmeligheter som finnes. En bok som inneholder alle spørsmål som kan stilles - og alle mulige svar på disse spørsmålene. En bok som kommer med løsninger på alle tenkelige og utenkelige problemer.
I sannhet en magisk bok...
Det som imidlertid er tankevekkende, er at denne boken ikke er et fantasiprodukt; sett i lys av matematikk og vitenskap er det i teorien fullt mulig å lage en slik bok, selv om det til syvende og sist bare er en ekstremt kraftig datamaskin eller en liten engel med god tid som kan gå løs på arbeidet. Og det som er enda mer pussig, er at hver eneste side i boken kan skrives av hvem som helst med penn eller PC. For til syvende og sist består jo boken bare av ord - og det som vil bli skrevet om 300 år, kan faktisk også skrives idag. Med mindre man begynner å bruke spesielle tegn i fremtiden; da Vinci var en dyktig maler og oppfinner, men han var ikke i stand til å skrive en e-postadresse siden @-tegnet lå noen hundre år forut hans tid. På den annen side kunne da Vinci forestille seg ting som hørte fremtiden til. Vi kan gjøre det samme.
Hvor lang vil da denne boken være? Det er som kjent 29 bokstaver i alfabetet vårt, som kan skrives som store og små, hvilket gir 58 mulige kombinasjoner. Tar man med mellomrom samt tegnene . , : ; - / ( ) ? ! @ og tallene 0-9, gir dette 80 forskjellige muligheter. Hvis man antar at en vanlig bokside har plass til 2000 tegn, vil det si at den magiske boken vår består av 802000 sider. Utvilsomt en tykk bok som neppe får plass i bokhyllen hjemme, men samtidig en bok som beviser at det alltid, alltid finnes håp; hvert eneste problem i livet vårt har denne boken en løsning på; hvert eneste spørsmål vi stiller, har minst to riktige svar.
Særlig det siste har jeg grublet mye på, da alt som kjent er relativt. Er for eksempel universet stort? Ja - for oss. Men tenk om universet vårt i virkeligheten bare er et støvkorn i en langt større verden; Jorden ville se uendelig liten ut dersom man man betraktet den fra en av stjernene vi ser på nattehimmelen. Det samme gjelder alt annet... Ser vi et tre i skogen, ser vi også en haug med atomer og elementærpartikler som treet består av, selv om vi ikke legger merke til dem. Ser vi et nytt hus, vil folk om 300 år kanskje se en gammel ruin. Og det som ser skremmende og ukjent ut for en nyfødt baby, er trygt og godt for en bestemor som har levd en stund. Så hva med det som i våre øyne er ukjent; Henrik Wergeland smiler nok når han ser at en flokk barnehageunger besøker graven hans; en gang var han selv et lite barn som sikkert var mørkeredd iblant. Hva med alt vi ikke vet; er dette virkelig så ukjent når man tenker på at boken vår har svar på absolutt alle spørsmål...?
Håp er ikke bare et ord eller en følelse; håp er et reelt og håndgripelig faktum, noe denne boken er et tydelig bevis på. For det finnes alltid håp, absolutt alle problemer kan løses bare man finner frem til den riktige siden i boken. Det finnes ingenting å være redd for, ingen grunn til å være deppa eller lei seg. Så opp med hodet, for jeg forstår godt at livet ikke alltid er like enkelt, men i stedet for å være nedfor, kan det være bedre å tenke på at boken vår har løsninger på alle tenkelige og utenkelige problemer. Og dette er ingen eventyrbok for barn, men en bok som både matematisk og vitenskapelig sett ville vært mulig å skrive dersom vi hadde hatt tilstrekkelige ressurser til dette.
På den annen side kan som sagt hver eneste side i boken skrives av hvem som helst; av meg, deg, eller andre. Det er bare å ta frem penn og papir, og skrive spørsmålet man vil ha svar på. Deretter tenker man på det mest opplagte svaret folk ville ha valgt idag, ser bort fra dette, og skriver i stedet løsningen man tror folk ville ha valgt om 300 år. Så kan man tenke videre, og i fremfor å fokusere på det man allerede vet, kan man rett og slett ta utgangspunkt i det man ikke vet.
Skal man eksempelvis forsøke å virkelig forstå universet vårt, nytter det ikke å stirre seg blind på det lille astronomene kjenner til - man må kunne tenke seg hva som kan finnes bortenfor de fjerneste stjernene; det er nemlig denne tankegangen som får oss til å bruke fantasien, og finne nye, kreative løsninger. Mange av dem vil sikkert være bomskudd. Men noen vil nærme seg sannheten, og blant alle forslagene vil minst to gi en korrekt beskrivelse av det som faktisk finnes der ute. Når alt kommer til alt, vet vi like lite om verden og er like forvirrede som en bonde anno 1372 som får se Nokias nyeste mobiltelefon.
- Trolldom, hyler han og flykter lik en forskremt kanin med resten av bygda i hælene.
Det som enda ikke er sagt eller tenkt; det som hører fremtiden til - det er der mulighetene ligger. Og alle svarene finnes allerede i boken vår; det er opp til oss å finne frem til den riktige siden, og skrive den av. Boken vil alltid være i tankene dine om du skulle trenge den; det er alltid håp. Alltid.
Håper du får en fortsatt fin dag, og ta godt vare på deg selv. Unnskyld at jeg ikke har skrevet mer i det siste, men skal prøve å fortsette eventyret om den vesle engelen så snart jeg kan - hvis jeg da ikke sovner i mellomtiden... 
|
Hjem 
Hjelp 
Søk 
Medlemmer 
Logg inn 
Registrer
Svar
Varsling ved svar
Send dette emnet
Skriv ut
Forfatter
Svar med sitat
Rediger innlegg
Logget