Vil du bli husket om 300 år...?
Velkommen til et kunstprosjekt
på tvers av tidsgrensene

Klikk her for utskriftsversjon av denne siden

Som kjent er det mange ting vi kan velge her i livet. Vi kan velge hvor vi foretrekker å bo, eller hvordan vi vil ordne hverdagen vår. Men likevel er det litt pussig å tenke på at vi ikke er i stand til å velge tidspunktet for fødselen vår. Jeg mener - det var jo ingen som ga oss et spørreskjema der vi kunne krysse av for A hvis vi ville leve på 1600-tallet, eller B om vi heller satset på et liv 400 år senere. Eller kanskje C dersom vi ville pendle i tiden; en barndom i 2170-årene samt en pensjonisttilværelse i vikingtiden. Eller omvendt.

Nei, vi hadde rett og slett ikke noe valg, noe som også gjelder menneskene som har levd tidligere, samt de som kommer etter oss. Til tross for at det er snakk om mennesker som er akkurat som vi selv; levende mennesker med tanker og følelser, tårer og smil. Kanskje noe å tenke på neste gang man rusler gjennom en kirkegård, for alle disse menneskene som nå ligger i gravene sine og hører fortiden til; de var like menneskelige som vi, med sine forelskelser, kjærlighetssorger og sidesprang. Tenk så artig det eksempelvis kunne ha vært å snakke med ens egen tipp-tipp-tipp-etc-oldemor som levde på 1600-tallet, og høre henne fortelle hva hun følte da hun traff tipp-tipp-tipp-etc-oldefaren vår for første gang. Å høre henne snakke om alle de små tingene som ingen brydde seg om å skrive ned, og som derfor har gått tapt i tidens bunnløse avgrunn...

Om 300 år

Så er spørsmålet: Hva med oss? Kommer vi til å bli husket om 300 år? Sannsynligvis ikke. Saken er nemlig den at selv om dagens informasjonsmengde er enorm, kommer det meste til å gå tapt i fremtiden. Slik at når slektningene dine om noen hundre år prøver å finne spor etter deg, vil de trolig sitte igjen med to tomme hender. Først og fremst fordi de digitale lagringsmediene vi bruker idag, ikke tåler tidens tann - jeg kan ikke forestille meg at informasjonen på en CD, DVD eller harddisk vil overleve de neste 3-400 årene. Og selv om det mot all formodning skulle skje, vil det i år 2305 være umulig å finne en CD-spiller som virker, for ikke å snakke om en PC.

Nå vet vi naturligvis ikke hvordan verden vil se ut om 300 år. Menneskene liker tydeligvis spenning - slik at nye kriger blusser opp med jevne mellomrom, og en verdenskrig der atomvåpen tas i bruk vil føre til omfattende endringer av verdensbildet. Men det er ingen grunn til å være pessimister, så om vi tenker oss at dagens teknologiske utvikling fortsetter, vil likevel mestparten av informasjonen man finner på nettet, gå tapt. Ja da, jeg vet at det finnes et internett-bibliotek der man forsøker å lagre en del, men med tanke på f.eks. denne siden er bare en brøkdel blitt tatt vare på, noe som etter alt å dømme også gjelder andre nettsteder. Man har tatt vare på noe, skjønt mye rett og slett forsvinner; tenk bare på alle websidene som ikke lenger eksisterer. Problemet er at det finnes milliarder av nettsteder, og informasjonsmengden er så stor at det er umulig å få full oversikt.

Men når man tenker på tipp-tipp-tipp-etc-barnebarna dine som i en fjern fremtid vil forsøke å finne spor etter deg uten å få det til, er du kanskje enig i at det kunne være greit å gi dem et minne som muligens får dem til å se verden i et nytt lys. Så etter å ha tenkt grundig gjennom saken, har jeg utarbeidet dette kunstprosjektet: "Smile of Dracula". Et interessant prosjekt som tar sikte på å bevare folks meninger ikke bare i de neste 300 årene, men kanskje mye lenger.

Det vi aldri får vite

For siden digital informasjon altså har kort levetid og er avhengig av et egnet avspillingsmedium for å kunne leses, må den nødvendigvis lagres slik at den er åpen for alle, uavhengig av PC-er, Windows-er eller Bill Gates' sprø innfall når det gjelder kopibeskyttelse. Derfor er papir i mine øyne den beste løsningen. På den annen side er det stor forskjell på papirkvalitet, men ved valg av riktig type papir samt korrekt oppbevaring, kan papiret få en levetid på 500-1000 år, hvilket burde være tilstrekkelig. Jeg skal senere ta kontakt med Nasjonalbiblioteket, og spørre om de kan gi meg gode råd om nettopp dette.

Videre har jeg tenkt på hvilken type informasjon etterkommerne våre kommer til å savne når det gjelder nåtiden. For det blir vel slik det alltid har vært - at man forsøker å bevare det man tror er viktig, men glemmer betydningen av de små tingene. Vi vet eksempelvis mye om de historiske fakta om 1600-tallet, men hva så? Den jevne nordmann på dette tidspunktet ga blaffen i om Ludvik XIV visstnok badet to ganger i løpet av hele livet sitt, men brydde seg om maten, kona og ungene. Kort sagt dagliglivet. Og det er nettopp de alminnelige menneskene som er røttene våre med mindre man er vampyr eller konge; de vanlige menneskene som fikk barn for på denne måten å føre menneskeslekten videre.

Men hva vet du eksempelvis om kjærlighetslivet til tipp-tipp-tipp-etc-oldemoren din som levde i vikingtiden? Ingenting. Ja, hva vet vi om dagliglivet til alle slektningene våre som levde på Harald Hårfagres tid? Ingenting. Likevel er du vel enig i at det kunne ha vært morsomt å høre henne prate med venninnene sine en helt vanlig sommerdag i år 894. Derfor tror jeg også at menneskene om flere hundre år vil ha moro av å lese hva vi har på hjertet idag. Men siden både diverse nettforum og bloggsider vil gå tapt når internett en dag går over i historien, er både du samt andre invitert til dette fargerike kunstprosjektet, der du selv er med på å skrive kulturhistorie.

Smile of Dracula

Greit nok, det finnes mye kommersielt snusk ute på nettet, men www.dracula.no er en kunstnerside som er fri for denslags tull. Følgelig er kunstprosjektet gratis og åpent for alle; inntil videre bare på norsk, men senere også på andre språk - hvor mange, får tiden vise.

Videre er dette altså et prosjekt der alle som deltar, er med på å skape dette kunstverket, som til en viss grad kan sammenlignes med et realityshow for menneskene fra det 24. århundre. Hvilket vil si at meningene dine vil bli lest av flere - og trolig også gitt ut i bokform. Dette har mange fordeler, men også ulemper, da fremtidens mennesker vil ha andre lover og normer; ting som idag er akseptert, kan bli forbudt, mens flere av dagens forbud kan bli vanlige, slik historien alltid har vist. I gamle dager ble noen brent på bålet for bagateller samtidig som andre kunne ha hele kjøkkenet fullt av hasj uten at det fikk konsekvenser. Verden forandrer seg, og lovverket følger etter.

Derfor kommer meningene dine til å bli sett fra en helt ny synsvinkel, så man kan like gjerne bli genierklært eller sett på som håpløst gammeldags. Iallfall hvis man er en av dem som tviholder på dagens fordommer, som er bundet til tiden man lever i. På da Vincis tid var det sikkert noen som så på ham som passe sprø, mens han i våre øyne er et moderne menneske som ble født noen hundre år for tidlig. Naboene hans, derimot, som muligens påstod at de hadde sett en svartkledd heks sveve over nattehimmelen, representerer en oppfatning som for oss virker latterlig, men som den gang ble betraktet som vitenskap. Og det skulle ikke forundre meg om folk fikk sjokk dersom de hadde visst hvordan fremtidens mennesker kommer til å leve - liksom folk i 1705 hadde blitt rystet om de hadde lest dagens utgave av VG eller Dagbladet, for ikke å snakke om TV-programmene.

Uansett ønsker jeg deg velkommen til dette fargerike kunstprosjektet der du selv deltar som kunstner, og siden folk alltid setter pris på både humor og livsglede, vil fremtidens mennesker sikkert respektere deg hvis du tar dette med godt humør og får dem til å smile. Jeg mener - de er jo mennesker akkurat som vi selv; mennesker som vil le, prate og spøke med vennene sine, og det er jo ikke deres skyld at de vil bli født om nesten 300 år...?

Brian M. Janice